La Double Fine ta seg av det første singleplayer-friendslop-spillet

Friendslop er overalt disse dagene. Ta ett blikk på den nyeste Steam Next Fest, så vil du bli oversvømt av ikke bare fjell av irriterende AI-søppel, men også utallige spill der du og en gruppe venner kan gi deg på viltige streker med tegnefilmaktige avatarer, overdimensjonert fysikk og morsomme bruk av nærhetschat. Hvis du er en utvikler og versjonen din av denne sjangeren blir viral, har den en sjanse til å tiltrekke seg titusener av spillere og bli en enorm økonomisk suksess—det er ingen overraskelse at friendslop har blitt så utbredt.

Men hvis du har lyst til å spille alene en gang imell, eller dessverre ikke har noen venner, men fortsatt vil gi deg i kast med kaoset i «friendslop», så kan det nyeste spillet fra Double Fine være noe for deg. Bare pass på at en buss full av opprøriske passasjerer ikke kjører over deg når du begynner å gå.

Thank You Bus Driver er tilgjengelig på Steam for kun 5 dollar, og det er en nydelig gal eventyr som gjør nøyaktig det det lover. Du er en bussjåførar som jobbar i ein lita monokrom by og må køyre passasjerar til deira destinasjon. Gjer det ved å fullføre visse oppgåver, som å hindre folk i å ete stinkande mat eller å nøle, så vil du få ei “Takk for hjelpa” for besveret ditt. Eg tr ikkje at å sove på bussen er så veldig ille (sjølv om det kanskje kan få deg røvt på lomma i London).

Oppgaven din handler ikke bare om å kjøre fra sted til sted, men du må også holde passasjene dine i sjekk ved å snu deg og slå dem med de freakishly lange armene dine. Og hvis noen nekter å stoppe, kan du lett kaste dem ut bakdøren inn i motgående trafikk. Nydelige greier. Vel, det ville det vært hvis du ikke også måtte fortsette å kjøre nøyaktig samtidig og nå neste destinasjon før skiftetimeren løper ut. Double Fine har laget en gameplay-formel som er lett å forstå, men listig vanskelig å mestre, samtidig som den gir fra seg den samme galskapen jeg har opplevet i spill som Peak eller REPO.

Og det er bare å rripe i overflaten. Hvert få stopp kommer en foruroligende mann i trenchcoat ombord og tilbyr deg et utvalg av gadgeter. Du kan henge en luftfrisker for å eliminere illeluktende passasjerer, henge lyslenker eller fløyeldice rundt vinduet bare for å blokkere visningen din og forårsake ekstra trøbbel for den ekstra spenningen, eller ta en drink for å gjøre kjøretøyet ditt enda raskere—mindre kontroll, men det kan tillate deg å nå destinasjonen din etter å ha lidt et tilbakeslag. Å, og husk å se på kartet ditt hvis du blir forvirret. Nei, ikke så lang! Hold øynene på veien også!

Alt

Jeg visste at «Thank You Bus Driver» hadde samme smittende charm som favorittene mine av «friendslop»-spill da én av huskameratene mine la merket hva jeg spilte og satte seg rett ned ved siden av meg, latterbetatt av absurd glede mens jeg kjørte over en ku og lot meldehornene gli nedover den stadig mer overfylte forruten. Han spilte i det hele tatt ikke, men han nølet ikke en eneste gang med å foreslå mulige kortveier over enger eller nedover fjell som kunne spare meg et par kostbare sekunder, selv om kundene mine for alltid ville forbanne mangelen på belter i kollektivtransporten. Ta det opp med din lokale myndighet, kjære venn.

Friendslop har blitt en så populær fast bestanddel for spilltypene venner spiller sammen, at det ofte kan være lett å glemme hvordan, før sjangeren eksisterte, opplevelser som Thank You Bus Driver kunne tiltrekke tilskuere og få dem til å føle seg like engasjerte i handlingen. Bare ved å være der har tilskuere en innvirkning og forbedrer den samlede opplevelsen av å spille spillet.

Jeg gleder meg til å fortsette å spille Thank You Bus Driver for å tjene nye byvarianter, rare låser, og passasjerer som vil teste potensialet mitt for trafikkmord. Og jeg er sikker på at noen av menneskene jeg deler hus med vil være like ivrige etter å se meg gjøre det. Jeg tviler på at jeg kommer til å spille dette spillet i lang tid, men jeg er for faen sikker på at jeg har en god tid.