•10. “Graduation Day: Part 2” (Season 3, Episode 22) IMDb Rating: 9.1/10 This two-part Season 3 finale is at its strongest when considered as a unit, but “Graduation Day: Part 2” serves as a satisfying conclusion to major storylines. Buffy and the Scooby Gang aren’t alone in their fight against evil—the entire school bands together to defeat Mayor Wilkins (Harry Groener) and his plot to become a giant demon and murder everyone in town. The episode marks a turning point for Angel (David Boreanaz), who leaves Sunnydale after realizing he cannot provide Buffy with the normalcy she deserves. “Part 2” takes the show’s “high school is hell” metaphor to its limits, where Buffy’s silent efforts as a protector are finally validated.
7. “Passion” (sesong 2, episode 17)
IMDb-rating: 9,3
Tross sin velmenende handling gjennom første sesong, har Angel alltid følt seg som en mild trussel på grunn av sin vampyriske natur. I sesong 2 blir denne trusselen hovedfokus når Buffy og Angel sover sammen, og på den måten opphever de den bane som ga vampyren en sjel.
Et par episoder senere, i “Passion”, øker trusselen da Angelus, Angelens soulless alter ego, begynner å gå aktivt på offensiven gjennom psykologisk tortur og massemord. Dette gir Buffys følelser for Angel en skremmende dimensjon, da disse følelsene endrer seg når Angelus begynner å plage henne og hennes kjære. Episoden inneholder en overraskende død som får alle, inkludert den roliggående Giles, til å føle seg desperat.
6. “Chosen” (sesong 7, episode 22)
IMDb-rating: 9,3
Buffys syvende og siste sesong er ikke noen favoritt, men serienes finale er en klassiker som gir alle karakterene en passende avslutning – med unntak av Anya.
Finalens smarteste vri er et plan som vender showets premiss på hodet. Å være en Slayer innebærer en uunngåelig følelse av isolasjon, og “Chosen” endrer status quo radikalt ved å tillate Buffy å dele byrden med alle potensielle Slayers, hvis krefter aktiveres takket være Willows spådom – en virkelig spennende endring som avslutter unødvendig tragedie.
5. “The Gift” (sesong 5, episode 22)
IMDb-rating: 9,5
Buffys fantastiske sesong 5-finale er spesielt ødeleggende. Fremtiden til Dawn, en mystisk nøkkel som ble forvandlet til Buffys søster for beskyttelse, blir et spørsmål om motsetning, men Buffy nekter å se Dawn som et nødvendig offer. I stedet ofre hun sitt eget liv og dykker inn i et dimensjonalt portalt i Dawns sted. Dette selvløse handlingen understreker Buffys utvikling fra en motvillig tenåring til en voksen som tar den vanskeligste beslutningen for å holde alle trygge – en dyster, tragisk slutt for en utrettelig modig sjæl, selv om hun senere kom tilbake til livet i sesong 6.
4. “Becoming: Part 2” (sesong 2, episode 22)
IMDb-rating: 9,5
En annen fantastisk sesongfinale, “Becoming: Part 2”, er et høydepunkt for Buffy som karakter. Hun går gjennom mye etter å bli en flyktning og inngår et uventet samarbeid med Spike, men hennes konfrontasjon med Angelus får en ny betydning. Dette er episoden hvor Buffy blokkerer Angelus’ svärd med bare hendene. “Ingen våpen, ingen venner, ingen håp. Ta alt dette bort, og hva er igjen?” spør han, til hvilket Buffy svarer: “Jeg.” Finaleen ender i hjertesorg for Buffy, mens Willow oppnår en viktig milepæl på sin vei til å bli en kraftig heks.
3. “The Body” (sesong 5, episode 16)
IMDb-rating: 9,7
En av de beste Buffy-episodene noensinne handler ikke om et monster i det hele tatt. Når Buffys mor, Joyce, dør, er det ikke på grunn av en demonangrep eller vampyrbid – i stedet er det en hjernetumor.
2. “Once Mer, with Feeling” (sesong 6, episode 7) IMDb-rating: 9,7 En eneste musikkepisode kan virke som en morsom, overfladisk gimmick, men “Once Mer, with Feeling” utnyttes på en utmerket måte. Store avsløringer blir en del av sang og dans, spesielt knyttet til Buffys død i slutten av sesong 5 og hennes tilbakekomst i starten av denne sesongen. De fjerne konsekvensene får lov til å frodige, da alle karakterene ubevisst lærer sannheten under denne episoden. Sangene skifter genrer i henhold til humør – for eksempel når Xander og Anya (Emma Caulfield) utfører en sang i 1950-talstil, om tvil i deres forhold. Det er vanskelig for en serie som Buffy å bruke musikkaler som et verktøy for å videreutvikle karakterenes motiver, men denne episoden gjør det med stor selvtillit. 1. “Hush” (sesong 4, episode 10) IMDb-rating: 9,7 Egenlig en av de mest kreative episodene i TV-historien, bygger “Hush” på visuell fortelling i stedet for seriens karakteristiske morsomme dialog. Lange stillhetstider gjør det vanskeligere for karakterene å holde opp sine forsvar, og fremmer karakterutvikling. Episoden har skremmende antagonister som stjeler alle stemmene i Sunnydale for å gjennomføre sine onde planer. I tillegg til betydelige romantiske utviklinger som skjer her, minner episoden seerne om at Buffy ikke alltid trenger spektakulære effekter for å skinne. “Hush” ble nominert til to Emmy-priser for beste manus i en dramaserie og beste bildekunst, noe som viser den episodes utmerkede kvalitet.
Bli med i samtalen