Men det reiser likevel spørsmålet: hvordan man egentlig spille noen av disse spillene? Å bruke Nintendo sine emulatorer er sannsynligvis den enkleste måten å komme i gang, men er det den beste? Det korte svaret er nei, og det finnes et par grunner til det.

Hastig fremover
Noen gamle spill er tregt
Jeg snakket nylig om ideen om tidsmanipulering som gjør gamle spill mye bedre, sammen med funksjoner som lagringstilstander. I noe omfang nyter Nintendos offisielle emulatorer på Switch Online fordel av dette: selskapet tilbyr lagringstilstander med flere plasser, slik at du enkelt kan gå tilbake til et tidligere lagringspunkt, og de fleste av emulatorene inkluderer også en rewind-funksjon for å angre feil. Det kan være en livredder i noen av disse gamle, unådeige titlene.
Men én ting Nintendo ikke tilbyr, er muligheten til å spole frem i emulatorene sine, og det kan også være en game-changer. Noen av disse eldre spillene har lange, utdalte sekvenser, treg rullerende tekst og andre elementer som kan gjøre opplevelsen til en byrde, og å spole frem hjelper virkelig.

Et eksempel jeg har gitt tidligere er , opprinnelig for Game Boy, samt , som også har en noe lang intro med tregt rullende tekst. Man kunne gjort tilsvarende argumenter også for den opprinnelige , og mange andre titler lider av dette problemet. Vanligvis ville jeg fristet til å ta opp også, men Nintendo tilbyr faktisk ikke disse gjennom Nintendo Switch Online, så det er ikke en gyldig sammenligning.

Game Boy-spill får ekstra alternativer
Fra svart-hvitt til alle fargene du vil ha
En morsom side ved å spille Game Boy-spill via emulering i dag, er at du kan vise dem i et bredt utvalg av måter. Selv de opprinnelige titlene hadde ulike presentasjoner på ulike enheter. De var opprinnelig i svart-hvitt, men hvis du satte en Game Boy-kassett inn i en Game Boy Advance, eller hvis du tilfeldigvis eiet et Super Game Boy-tilbehør for SNES, kunne disse spillene bli fargelagt, noen ganger og gi deg ulike fargealternativer.
Nintendoes offisielle Switch Online-emulatorer omfavner dette på en måte, men kun i begrenset grad. Hvis du spiller et Game Boy-spill, kan du velge mellom den grønnlige fargen fra den opprinnelige Game Boy-skjermen, de mer nøytrale tonene fra Game Boy Pocket, eller en fargelegget versjon fra Game Boy Color. Alle disse er kun ment å etterligne ekte hardware og ikke mye mer enn det. Men du bommer på noen morsomme alternativer.
Når du laster inn det samme spillet i RetroArch med Gambatte-kjernen, finner du titalls alternativer for å fargelegge Game Boy-spillene dine etter dine egne preferanser. Hvis du setter emulatoren til å bruke den interne fargeleggingsmotoren, får du et utvalg av mange alternativer. Flere fargevarianter basert på Game Boy Color-tilnærmingen, mange flere basert på Super Game Boy, og enda flere originale alternativer som bare legger en fargefilter over spillet.
Når du har en sort-hvitt-basis, kan du gjøre så mye for å få spillet til å se ut som du vil, men Nintendos emulatorer gjør ikke det. En gratis emulator lar deg få en mye mer tilpasset opplevelse.
Bredskjerm og høyere oppløsning
Selv for SNES
Nintendo sine egne emulatorer skalerer opp oppløsningen til spillene sine, men kun i svært grunnleggende former, og for 3D-baserte plattformer som Nintendo 64 eller GameCube finnes det et stort potensiale for å gå mye lenger enn de offisielle emulatorene. For eksempel kan GameCube-spill renderes i dobbel opprinnelig oppløsning på Nintendo Switch 2, mens en gratis PC-emulator kan øke den interne oppløsningen med opptil en faktor på fem, og dette gjør en reell forskjell på store skjermer.
Men for meg ligger den morsomste delen av dette faktisk i et håndfull SNES-spill, som eller . Disse spillene brukte en dedikert grafikkmodus kalt Mode 7, som strakte og forvrengte et bakgrunnslag på en rekke måter, ofte for å produsere en 3D-effekt. Denne modusen var avgjørende for at disse konkurransespillene skulle føles litt intuitive, men på SNES satte den lavere oppløsningen en hard grense for hvor skarpe spillene kunne se ut, og Nintendo’s offisielle emulator gjør ingenting for å rette på det.
Men når du laster ned RetroArch med bsnes-hd-kjernen, kan du velge en skaleringsfaktor for Mode 7, og det gjør en stor forskjell. Jeg kan lett øke oppløsningen fem ganger, og ser mye skarpere ut når jeg spiller på gaming-håndkontrollen min sammenlignet med originalen. Ikke nok med det, men emulatoren kan også aktivere bredskjermsstøtte for disse Mode 7-spillene, noe som virker underverk for dem.
I virkeligheten er støtte for bredskjerm et annet stort punkt for mange emulerte spill fra de tidlige 3D-generasjonene, inkludert GameCube, som Nintendo fortsatt ikke støtter. Det er normalt ikke mulig å aktivere bredskjerm for 2D-titler uten noen rare forstyrrelser, men når spill er fullt 3D, kan det gjøres relativt enkelt, men Nintendo vil ikke tilby denne muligheten.
Og det er mer
Tvers gjennom spill kan også være stort
Én ting jeg ikke helt fikk prøve på denne artikkelen, men som jeg har sett i aksjon tidligere, er tverrgjennomgående og plattformoverskridende tilkobling for noen av disse spillene, en funksjon som Nintendo for det meste har ignort. Det største eksempelet er og påfølgende oppfølger, , på Nintendo 64. Begge spillene finnes på Nintendo Switch Online, men de er berøvet for det som gjorde dem gode.
Én av de største salgsargumentene for disse spillene var at du med et Transfer Pak-tilbehør kunne koble sammen Pokémon-spillene dine fra Game Boy og ta med favorittmonstrene dine til den store skjermen. Du kunne se dem i 3D for første gang, men det tilbød også unike fordeler.
Selv om du kan spille spillene helt og holdt med «leie»-Pokémon som spillet selv tilbyr, kan du ikke endre bevegelsene deres i det hele tatt, og mange ganger har vesener med høyere statistikk svakere begelser, noe som tvinger deg til å velge mellom ikke-ideelle alternativer. Det er helt sikkert mulig å slå spillet på denne måten (det var det jeg gjorde som barn), men det er mye mer begrensende strategisk.
En av de fremhevede funksjonene ved disse to spillene er at hvis du ga kreaturene dine et eget kallenavn i Game Boy-spillene dine, ville de ha endret fargepaletter når du tok dem med i Nintendo 64-titlene. Du kan se dette i aksjon når du kjemper mot spillets NPC-er, som alle har kallenavn for sine Pokémon, men du kan ikke oppleve det selv ved å bruke leie-Pokémonene som spillet tilbyr.
Som jeg har nevnt, tilbyr Nintendo imidlertid ikke engang sine Game Boy–titler gjennom Nintendo Switch Online, så du bommer på en hel del. Mange Nintendo 64-emulatorer på PC lar deg peke på en Game Boy-lagringsfil og ROM, slik at du kan dra nytte av disse funksjonene, og det er veldig morsomt. Andre titler har også denne typen tilkobling, som og .
Forskjellige måter å bevare spill på
Å bevare gamle videospill trenger ikke bare å bety at de kan spilles i dagens tid. Det bredere emuleringsmiljøet viser at emulering også kan løfte de gamle titlene opp til moderne standarder på måter som gjør dem mer gleden, visuelt tiltalende eller enklere å spille.
Nintendo har tydeligvis valgt en mer trofen tolkning av spillene sine, og selv da kan det bli enda mer begrenset enn hva den opprinnelige opplevelsen tillot. Men fellesskapet har gjort utrolig arbeid for å gjøre noen av disse tittlene like gode som de kan bli, samtidig som de bevarer følelsen fra originalene. Og hvis du vil ha den beste opplevelsen, er det klart den veien å gå. Så lenge du kan skaffe deg disse spillene legitimt, selvfølgelig.
OS
Windows, macOS, Linux, Android, iOS, Andre
Have thoughts, questions, or benchmarks on this topic? Join the discussion on our forums.
Join Discussion ➔

Bli med i samtalen